| dc.description.abstract | Tombre, I.M., Madsen, J., Bakken, J., Bergland, O.P., Kristensen, J.B., Røsshag, B. 2005. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen: bruk av områder og individuell adferd. - NINA Rapport 3. 31 s. Denne rapporten sammenfatter gåseregistreringer av kortnebbgjess Anser brachyrhynchus og hvitkinngjess Branta leucopsis i Vesterålen våren 2004. For kortnebbgjess er også oppdaterte tidsserier fra tidlig 1990-tall frem til 2004 inkludert. Det er også gjort noen sammenligninger mellom 2003 og 2004, to år som for gjessene artet seg meget forskjellig. Vesterålen er et viktig rasteområde før gjessene drar videre til Svalbard for å reprodusere. Den overveiende bruken av dyrket mark medfører derimot konflikter med landbruksnæringen, og gjessene har i flere år blitt jaget bort fra markene. I 2003 var konflikten på sitt absolutte høydepunkt, der gjess både i Hadsel, Sortland og til dels Andøy kommuner var utsatt for en meget intensiv og systematisk jaging. I 2004 var det som en del av en bevilgning fra Landbrukets Utviklingsfond en prøveord-ning i Sortland kommune med jage- og friarealer, og en ordning med jordleie. For en evaluering av disse tiltakene innad kommunen vises det til Tombre m. fl. 2004b. Denne rappor-ten evaluerer flere kommuner i Vesterålen (Hadsel, Sortland, Andøy og Øksnes) og vurderer hvor vidt tiltakene i Sortland har hatt effekter utover kommunegrensene. Registreringene i 2004 blir for kortnebbgjess også sett i et lengre perspektiv ved å inkludere tidsserier for å evaluere trender. Gjessene ankom Vesterålen rekordtidlig i 2004, og trenden at kortnebbgjess ankommer tidligere og tidligere til rasteplassene ser ut til å manifesteres i trekkmønsteret. Det er derimot ingen endring i når hovedinnrykket kommer eller for avreisetidspunkt til Svalbard. Registreringer i 2004 viser at Sortland er kommunen med flest kortnebbgjess, med nærmere 10 000 på enkelte dager. På Andøya lå det daglige antallet på rundt 2000 og 3000, og i Hadsel var det dager med over 4000 kortnebbgjess i kommunen. Flest hvitkinngjess var det i Andøy kommune, rundt 1200 daglig i kjerneperioden. Daglige tellinger i Sortland kommune viste mellom 600 og 1000 hvitkinngjess i kjerneperioden, mens Hadsel kommune hadde svært få rastende hvitkinngjess. I 2004 var den samlede mengde hvitkinngjess, uttrykt i gåsedager, noe større i Hadsel og Sortland (samlet) enn i Andøy. Dette skyldes hovedsakelig at hvitkinngjessene opphoder seg noe lengre i førstnevnte kommuner. For kortnebbgjess er verdiene for Hadsel og Sortland på like høyt nivå som de var på begynnelsen av 1990-tallet, og den høyeste daglige telling i kjerneperioden er rekordhøy i 2004. Dette er i sterk kontrast til verdiene året før, hvor en meget intensiv jageaktivitet bidro til en rekordlav verdi for gåsedager og daglig maksimumstelling. Kondisjonen kortnebbgjessene forlater Vesterålen med er fortsatt lav sammenlignet med verdiene tidlig på 1990-tallet. Verdiene registrert i Vesterålen de siste årene viser seg å være lav med tanke på å gjennomføre vellykket reproduksjon på Svalbard, og til tross for at det i 2004 har vært friarealer tilgjengelig for gjessene har ikke kondisjonen økt tilsvarende. Dette antas å ha sammenheng med den lite optimale fordelingen av jage- og friområder, som gir gjessene mindre ro i friområder på grunn av nær- og mellomliggende jagearealer. Det ble ikke avdekket noen forskjeller mellom hunner som oppholdt seg i ulike deler av Sortland kommune, verken med tanke på kondisjon ved ankomst, kondisjon ved avreise og daglig endring i kondisjon under oppholdet. Om en sammenligner kondisjonen (ved ankomst, avreise og daglig endring) hos gjess som oppholder seg i Sortland med kondisjonen til dem som oppholder seg i de andre kommunene, virker ikke de ulike tiltakene, samlet sett i hele kommunen, å ha noen negative effekter for gjessene. I 2004 hadde gjessene en netto økning i kondisjon under opp-holdet, i motsetning til tidligere år der de har tapt kondisjon. | nb_NO |
