Overvåking av palsmyr. Andre gjenanalyse i Ostojeaggi, Troms. Endringer fra 2004 til 2014

Abstract

Overvåking av palsmyr er et nasjonalt overvåkingsprogram initiert av Direktoratet for naturfor-valtning (nåværende Miljødirektoratet), med oppstart i 2004. Programmet omfatter i alt seks utvalgte overvåkingsområder fra Finnmark i nord til Dovre i sør. Områdene analyseres hvert femte år. I denne rapporten presenteres resultater fra gjenanalyser i Ostojeaggi i Troms, ti år etter førstegangsundersøkelsen i 2004. Dokumenterte endringer baseres på data fra 2004, gjenanalyse i 2009 og 2014, og på flybilder for perioden 1947 til 2011. Rapporten gir også en kortfattet bakgrunn for behovet for overvåking av palsmyr, relevante klimadata for Ostojeaggi og benyttede overvåkingsmetoder (analyser av palsformasjoner, markslagsfordeling, teledybde og vegetasjonsfordeling). I vedlegg gis detaljer for klimatiske forutsetninger og endringer av palsmyrer i tid og rom. Ostojeaggi er et ca. 6 km2 stort myrområde med palsformasjoner innen store deler av området. Palsformasjoner, dammer og erosjonsområder ble analysert langs ni permanente analyselinjer i 2004, 2009 og 2014, med hensyn til størrelse, teledybde og posi-sjon. Registreringene er grunnlaget for analyser av endringer over tid, sammen med fotodoku-mentasjon langs linjene og utvalgte palsformasjoner. Resultatene fra linjeanalysene er presen-tert i tabeller og figurer som visualiserer småskalafordelingen av ulike markslag (7 variabler), bunnsjikt (6 variabler), feltsjikt (8 variabler), busksjikt (4 variabel), teledybde og palshøyde. Overvåkningen i Ostojeaggi viser raske endringer, men også en betydelig treghet i palsmyrsys-temene. Flybilder fra 1947 viser omfattende utbredelse av store intakte palser, men også spor etter palser som er blitt borte på grunn av klimatisk oppvarmning før 1940-talet. De fleste pal-sene som fantes i 1947, eksisterer fortsatt, og nye palser ble etablert i perioden fram til 1986. Disse palsene er i dag enten forsvunnet eller blitt betydelig mindre i omfang. I 2004 ble det re-gistrert nye palsformasjoner i de samme områdene, men disse var vesentlig mindre i 2009 og var nesten borte i 2014. Nedgangen i telens utbredelse fra 2004 til 2014 tilsvarer totalt ca. 1/4 av utbredelsen i 2004, og telenivået lå om lag 32 cm dypere i 2014. Disse endringene skyldes både endringer i regionalt klima over tid og værforskjeller mellom analyseårene. Hvis ned-gangen i telens utbredelse fortsetter i samme hastighet som registrert for perioden 2004 til 2014, uten at nydannede palser overlever over lengre tid, vil palsmyrene i Ostojeaggi være helt borte i løpet av de neste 70 år. Denne vurderingen tar imidlertid ikke hensyn til en eventuell senkning av telens dybdeposisjon i palsene, noe som vil kunne påskynde prosessen betrakte-lig. Vegetasjonsendringer i overvåkningsperioden er små, men arter som er begunstiget av fragmentering av palsoverflaten, har økt i mengde. I tillegg har lavdekket på palsene økt, og busksjikt-dominerte områder har avtatt. Dette er forhold som er gunstige for langsiktig overle-velse av eldre palser, da lavvokst og lysreflekterende vegetasjon motvirker tining av telen. Nes-te analyse av området er planlagt til 2019. Ostojeaggi, palsmyr, permafrost, overvåking, vegetasjon, Ostojeaggi, monitoring, palsa peatlands, permafrost, vegetation

The monitoring of palsa peatlands is a national monitoring project which was started in 2004 by the Norwegian Environment Agency. The entire project includes six selected monitoring areas from Finnmark County in the north of Norway to the Dovre region in the south. This report presents results from reanalyses ten years after the initial investigations at Ostojeaggi in Troms County in northern Norway. In addition, the presentation includes comparisons based on reanalyses from 2009, and on air photos from the 1947 to 2011 period. The report also presents a short background to the need for palsa peatland monitoring, climate data relevant to the Ostojeaggi area, and monitoring methods (analyses of palsa formations, distribution of land cover types, ground frost and vegetation). Details for climatic requirements and spatiotemporal changes of palsa peatlands are given in an appendix. Ostojeaggi is a ca. 6 km2 peatland area with palsa formations over large parts of the area. Palsa formations, thermokarst ponds and erosion areas were analysed in 2004, 2009 and 2014 regarding size, thaw depth and location, by the use of analyses along nine permanent sampling lines. The line-recordings form together with photos along the lines and of selected palsa formations, the basis for analyses of temporal and spatial changes. Results from the line-analyses are presented in tables and figures visualising small scale distribution of land cover types (7 variables), bottom layer (6 variables), field layer (8 variables), shrub layer (4 variables), thaw depth, and palsa height. The monitoring in Ostojeaggi show both rapid changes and considerable inertia in palsa peatland systems. Air photos from 1947 show extensive areas with large intact palsas, but also evidence of palsas that have disappeared due to climate warming before the 1940s. Most of the palsas from 1947 still exist and new palsas was established in the period up to 1986. These new palsas have up to present either disappeared or are substantially smaller. In 2004 new palsa formations were recorded in the same locations, but these palsas were significantly smaller in 2009 and nearly all gone in 2014. The compiled reduction in permafrost extent between 2004 and 2014 correspond to ca. 1/4 of the total extent in 2004, and the thaw depth was about 32 cm deeper in 2014. These changes are caused both by long-term changes in the regional climate and differences between the individual years with analyses. If the reduction in permafrost extent continues at the same rate as recorded for the 2004-2014 period, and without surviving new palsas, the palsa biotope at Ostojeaggi will be gone in ca. 70 years. This calculation does not, however, take a general lowering of the thaw depth into account, which could speed up the process considerably. There are only limited changes of the palsa vegetation during the monitoring period, but species favoured by palsa fragmentation has increased. In addition there is a reduction in shrub-covered areas and increase in lichen cover. These changes are favourable for long-term survival of old palsas as short-grown reflective vegetation counteract ground frost thawing. The next analysis of the area is scheduled to 2019.